Derfor hjelper det ikke å tenke seg roligere

Du kjenner det sikkert igjen. Du sitter i et møte og merker at noe ikke stemmer. Pulsen er litt for høy. Tankene henger fast i forrige samtale. Du prøver å samle deg, men det skjer ikke helt.

Det er kroppen som gjør jobben sin.

Hjernen er ikke like tilgjengelig i beredskap

Når presset er høyt, får nervesystemet én tydelig prioritet: å beskytte deg. Da kan kroppen trekke ressurser bort fra de delene av hjernen som hjelper deg med oversikt, langsiktig vurdering og nyansert tenkning.

Daniel Kahneman beskriver i boken Thinking, Fast and Slow hvordan raske og automatiske reaksjoner ofte tar over før den langsommere og mer reflekterte tenkningen rekker å komme på banen.

Biologien fungerer akkurat slik den skal.

Forskning fra Stanford viser at under høy stressaktivering kan oppmerksomheten snevres inn. Du ser det som haster. Bildet rundt blir mindre tilgjengelig.

«Tilstanden du er i når du går inn i rommet, påvirker hva du faktisk ser der.»

Mer tenkning løser ikke et kroppslig problem

Når det kjennes overveldende, er det vanlig å analysere mer. En runde til med tallene. En ny samtale med teamet. En bedre strategi.

Men du kan ikke alltid tenke deg ut av noe kroppen holder fast i. Når nervesystemet er i beredskap, blir det vanskeligere å finne klarhet gjennom mer kognitiv innsats. Ofte gir det ikke mer oversikt. Det gir bare mer støy.

Det er som å polere fisken mens vannet er skittent. Fisken blir ikke bedre av det.

Kroppen må lande før hodet kan tenke klart

Fysiologisk ro er forutsetningen for at resten skal fungere. Kognitiv refleksjon krever tilgang til hjernens frontallapper, men under stress blir denne tilgangen redusert.

Når kroppen får lande, blir det lettere å få tilgang til de delene av hjernen som hjelper oss å reflektere, vurdere og se alternativer. Det er derfor regulering ikke handler om å «ta seg sammen», men om å gi systemet bedre arbeidsforhold.

Dette støttes blant annet av Stephen Porges' polyvagale teori, som beskriver hvordan nervesystemet beveger seg mellom ulike tilstander av trygghet, mobilisering og nedstengning.

Når kroppen opplever større trygghet, blir kontakt, oversikt og fleksibilitet mer tilgjengelig.

To ledere kan sitte i samme møte og gå ut med vidt forskjellige bilder av hva som skjedde. Forskjellen ligger sjelden bare i intelligens. Den ligger også i tilstanden de hadde da de gikk inn.

Tilstanden er verktøyet

Forskning på samspill og regulering viser at mennesker påvirker hverandres tilstand. I et team merkes det ofte raskt når lederen er presset, urolig eller trygg.

Tilstanden du møter rommet med, er derfor ikke bare din egen. Den blir en del av rommet.

Neste gang du prøver å tenke deg roligere, kan det være verdt å stoppe litt før analysen starter. Kanskje spørsmålet ikke er: «Hva må jeg finne ut av?»

Kanskje spørsmålet først er: «Hva trenger kroppen min for å lande nok til at jeg faktisk kan se klart?»

Kjenner du deg igjen i dette? På siden om hvordan jeg jobber kan du lese mer om metoden og hvordan jeg hjelper mennesker med å skape mer klarhet, kapasitet og indre ro.

→ Les mer om hvordan jeg jobber