Pusten din forteller kroppen hvor stresset du er
Du tenker sjelden over pusten din. Den bare skjer, i bakgrunnen, mens du gjør alt det andre. Men når du stresser, endrer pusten seg. Den blir raskere, grunnere og flytter seg ofte opp i brystet. Du legger det kanskje ikke merke til selv. Kroppen din gjør det.
Pusten holder stresset ved like
Per-Einar Binder, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, har forsket på sammenhengen mellom pust og psykisk helse. Han peker på noe enkelt og samtidig oversett: Overflatisk pust er ikke bare et resultat av stress. Den kan også bidra til å holde stresset ved like.
Overflatisk pust er en rask og grunn pust som hovedsakelig skjer øverst i brystet. Den sender signaler til nervesystemet om at kroppen fortsatt bør være i beredskap, og kan derfor bidra til å opprettholde stressresponsen. Kroppen lytter til pusten like mye som pusten lytter til kroppen.
«Roen kommer av at du tar styringen over pusten og retter oppmerksomheten mot kroppen, mer enn av de eksakte tallene i øvelsen.»
Den langsomme pusten har en målbar effekt
Langsom pust, særlig når utpusten er litt lengre enn innpusten, kan øke den parasympatiske aktiviteten i kroppen. Det er den delen av nervesystemet som hjelper oss tilbake mot hvile, fordøyelse og restitusjon.
Mange studier peker på at en rolig pusterytme, ofte rundt seks åndedrag i minuttet, ser ut til å ha en særlig regulerende effekt.
En studie fra Stanford, publisert i 2023, sammenlignet flere pusteøvelser med vanlig mindfulness-meditasjon over en måned. Øvelsen som ga størst utslag på humør og ro, var pust med forlenget utpust, omtrent dobbelt så lang som innpusten.
Du trenger ikke den perfekte teknikken
4-7-8-metoden har fått mye oppmerksomhet, men nyere forskning tyder på at den jevne, rolige rytmen rundt seks pust i minuttet har bedre dokumentasjon enn de mer kompliserte tellesystemene.
Magepust er en god start. Legg hånden på magen og se om du kan kjenne den bevege seg, mens brystkassen får hvile.
Pusten er inngangen, ikke målet
For en leder med mange beslutninger og lite tid er dette en av de mest tilgjengelige inngangene til nervesystemet. Du trenger ikke et helt avsatt tidsrom. Du trenger noen langsomme åndedrag mellom møtene, med vekt på en lengre utpust enn innpust.
Pusten fjerner ikke det som stresser deg. Men den kan endre hvordan kroppen møter det.
Neste gang du merker at tempoet tar over, kan du derfor spørre deg selv: Puster jeg som om jeg er trygg, eller som om kroppen fortsatt må være i beredskap?
Pusten er bare én av flere innganger til et mer regulert nervesystem. På siden «Jobb med meg» kan du lese mer om hvordan jeg jobber med dette i praksis.
→ Les mer om hvordan jeg jobber